Nakkeprolaps symptomer, behandling og når man bør søke hjelp

Nakkeprolaps oppstår når en av mellomvirvelskivene i nakken buker eller glir ut og trykker på nerverøtter eller ryggmargen. Dette kan gi sterke smerter i nakke, skulder og arm, og i alvorlige tilfeller også kraftsvikt og påvirket gange. Tilstanden varierer fra mild og overgående til akutt og alvorlig, og tidlig riktig vurdering betyr ofte mye for sluttresultatet.

Mange opplever nakkesmerter i løpet av livet, men ikke alle smerter skyldes prolaps. Kunnskap om typiske symptomer, faresignaler og behandlingsmuligheter gir et bedre utgangspunkt for å ta gode valg både i hverdagen og ved behov for medisinsk hjelp.

Hva er nakkeprolaps, og hvilke symptomer gir det?

En mellomvirvelskive fungerer som en støtdemper mellom virvlene i ryggraden. Ved nakkeprolaps sprekker den ytre fiberringen, og bløtere vev presses ut. Dette vevet kan legge trykk på nerverøtter eller ryggmargen og skape smerter og nevrologiske symptomer.

Vanlige symptomer er
Nakkesmerter, ofte dype og murrende
Utstrålende smerter fra nakke til skulder, arm og helt ut i fingrene
Prikking, nedsatt følelse eller strømfølelse i arm eller hånd
Økt smerte ved visse bevegelser, hoste eller nys

Smerter som stråler ned i armen følger ofte bestemte mønstre. Hvilke fingre og hvilke deler av armen som er påvirket, kan gi legen hint om hvilken skive og nerverot som er rammet. Mange beskriver også redusert finmotorikk, som vansker med å kneppe knapper eller gripe små gjenstander.

Noen symptomer krever rask vurdering av lege. Varseltegn er for eksempel:
Tydelig kraftsvekkelse i arm eller hånd
Problemer med å bære ting, løfte armen eller holde fast i gjenstander
Gangvansker, ustø gange eller følelse av tunge ben
Påvirkning av blære- eller tarmfunksjon

Slike tegn kan bety at ryggmargen er under trykk, som er mer alvorlig enn trykk mot én enkelt nerverot. Da er tiden viktig, og pasienten bør raskt undersøkes av lege, ofte med MR av nakken.

Utredning og ikke-kirurgisk behandling

Når en pasient kommer til lege med mistanke om prolaps i nakken, vil legen først ta en grundig sykehistorie. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse med fokus på:

Bevegelighet i nakken
Reflekser i armer
Muskelstyrke og finmotorikk
Hudfølelse i arm og hånd

MR-undersøkelse er den viktigste billeddiagnostiske metoden ved mistanke om nakkeprolaps. MR viser både mellomvirvelskiver, nerverøtter og ryggmarg i detalj. Røntgen brukes mer for å vurdere slitasjeforandringer og feilstillinger i nakken, men kan ikke alene bekrefte eller avkrefte prolaps.

Mange pasienter med prolaps blir bra uten operasjon. Vanlige ikke-kirurgiske tiltak er:
Smertelindrende medisiner, noen ganger også betennelsesdempende
Midlertidig avlastning og tilpasning av arbeid og aktiviteter
Fysioterapi med fokus på holdning, bevegelse og stabilitet
Veiledning om ergonomi, for eksempel hvordan man sitter, løfter og bruker PC

Samtidig bør man unngå langvarig sengeleie. Lett aktivitet, som korte gåturer fordelt gjennom dagen, bidrar til bedre blodsirkulasjon og kan dempe smerter over tid. Mange legges også opp til gradvis økning i aktivitet for å hindre at muskulaturen svekkes.

Hvis smertene er svært sterke, eller funksjonen i armene er tydelig svekket, vurderes operasjon tidligere. Lang ventetid med kraftige smerter og redusert funksjon kan gi unødvendig tap av livskvalitet og arbeidsevne.

Kirurgisk behandling, forventet forløp og opptrening

Ved prolaps som gir vedvarende sterke smerter, kraftnedsettelse eller tegn til påvirkning av ryggmargen, kan operasjon være den beste løsningen. I Norge er dette kirurgi som utføres av spesialiserte nevrokirurger.

Et vanlig inngrep ved prolaps i nakken er fremre cervical discectomy, ofte med innsetting av et implantat. Kirurgen går inn via et lite snitt på fremsiden av halsen, vanligvis på høyre side. Gjennom denne tilgangen fjernes den skadede skiven og prolapset som trykker på nerven. Deretter settes et lite implantat inn for å stabilisere nivået. På denne måten unngår man å dele nakkemuskler, og selve nakkestyrken bevares i stor grad.

Operasjonen tar ofte under en time, og pasienten overvåkes tett de første timene etterpå. Mange kan reise hjem samme dag, mens de som har lengre reisevei anbefales å overnatte i nærheten av klinikken.

Vanlig forløp etter operasjon:
Utstrålende armsmerter bedres ofte allerede rett etter inngrepet
Nakkesmerter går som regel gradvis tilbake over uker til måneder
Lett svelgvansker er vanlig kort tid etter inngrepet
Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan forekomme

De første seks ukene etter operasjon gjelder som regel noen enkle prinsipper:
Gå flere korte turer i løpet av dagen fremfor én lang
Unngå tunge løft og arbeid over skulderhøyde
Ikke utsett nakken for raske, ukontrollerte bevegelser eller kraftig bakoverbøyning
Unngå hard trening og kontaktsport i starten

Gradvis opptrening gir best resultater. Etter en periode med rolig aktivitet og gåturer, kan fysioterapi settes inn for å trene opp nakkefunksjon, styrke og stabilitet. Ergonomisk veiledning på jobb, og gode vaner ved bruk av PC og mobil, reduserer risikoen for tilbakevendende plager.

Mange har spørsmål om hvor lenge de blir sykmeldt. Dette avhenger av type arbeid og individuelt forløp. Kontorarbeid kan ofte gjenopptas tidligere enn tungt fysisk arbeid. Åpen dialog med lege og arbeidsgiver gjør tilpasningen enklere.

For pasienter som ønsker rask vurdering av erfarne nevrokirurger uten lang ventetid, kan en privat spesialistklinikk være et alternativ. Oslofjordklinikken tilbyr utredning og kirurgisk behandling av nakkeprolaps ved sin avdeling i Sandvika. Flere pasienter bruker også helseforsikring til å dekke kostnadene. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller via sandvika.oslofjordklinikken.no.